|
|
|
"Jeg tipper denne skiva og kanskje mer bandet som helhet, vil stå solid i framtiden når man skal belyse musikkhistorien i Norge."
|
La meg gjøre det klart med en gang at denne skiva er veldig bra. Lumsk har klart å utvikle greia og konseptet de sydde sammen på debuten og tatt det hele et steg videre. Nå er de dog "penere" og mindre metal - men de fenger og har en del tunge saker i bånn på tross av vakre og forførende låter.
Det som jeg synes karakteriserer Lumsk for tiden er det vokale, for dette har virkelig blitt mye bedre. Kanskje ikke direkte rettferdig å sammenligne med tidligere besetninger, men det låter mer kompakt og kledelig nå, mer arrangert og gjennomtenkt. Låtene er nesten poppa i den forstand at det ikke tillates særlig slinger og partier som ikke må være der. Dette er altså innkokt og presenteres veldig voksent i forhold til Åsmund-sagaen.
Man får garantert alt av detaljer om hvem og hva i alle andre anmeldelser, så jeg holder meg til å nevne at bandet duger i massevis, kanskje litt kort skive...alt ble overstått vel kjapt.
Andreas Elvenes fra kongebandet Third and The Mortal stikker hodet innom og gjør fra seg på et par låter. Han er veldig dyp i stemmen og tilfører Åsgårdsreia og Perpålsa en kraftfull dimensjon. Spesielt på sistnevnte er det dritfett, nesten litt skummelt hvor langt ned han henter styrke. Og sammen med Stine Mari utgjør de en meget habil vokalkombinasjon.
Og man kommer ikke utenom Siv Lena, denne fagre mø som lokker de fleste fra vettet med sitt felespill. Jeg får nesten assosiasjoner til vokal når jeg lytter på arbeidet hennes, det er som om hun synger linjer...selv om disse to nevnte strupehodene ble nevnt er muligens Siv Lena den som bandet ville ha tapt mest på å miste.
Lumsk er ett godt band, de gjør ikke mer ut av seg enn nødvendig og lar solistene og disse spesielle innslagene få utfolde seg på toppen. Tyngden er til stede når gitarene tøffer seg og man har en rytmeseksjonen som kler disse folkelige tonene bra. Kunst det der, å ikke overspille men kle opp ideene optimalt.
Jeg har jo et par favoritter men er alltid litt kjip på å splitte en slik plate som bør og skal nytes som en helhet.
Aberet for mange er kanskje at denne økningen av "fine" partier og en litt svak tilstedeværelse av metal, dominerer. Det er i og for seg et poeng, men da albumet jo er såpass sterkt og låtene fungerer, er det bare å dra av skylappene. Det er til info mye snacks om man leter, tunge partier i Perpålsa - progressive og tøffe ideer i Allvis - en Rueslåtten-aktig feel i Byttingen og massive riff i Åsgårsreia.
Jeg tipper vi får mye Lumsk i pressen og andre medier framover, det har de absolutt fortjent. Neste gang de dukker opp med skive er det et lite håp om at de klokker inn på et par sanger til og at de røffer seg ytterligere til. Og Lumsk er hakket kvassere enn de fleste som hypes av medier, det har selvfølgelig med at de har jobbet opp noe utenfor rampelyset, og jeg tipper denne skiva og kanskje mer bandet som helhet, vil stå solid i framtiden når man skal belyse musikkhistorien i Norge. 8/10 (sterk)
Yngve M. Jacobsen, Heavymetal.no
|
|
©2007 SolidGroundSound LTD - Design by Peril Media |
|
