Rifftungt og lyrisk vakkert flyter Lumsk avgårde. Såvel låtmateriale som arrangement er mer variert på "Troll" enn på "Åsmund Frægdegjevar". Selv om Eystein Garbergs gitar til tider messer like kraftfullt og dystert som Sabbaths Tony Iommi, er Siv Lena Waterloo Laugtugs fiolin og Espen Godøs brettinstrumenter løftet mye mere fram i lydbildet. Legg på Stine-Mari Langstrands kulokk-klare stemme som selve jordbæret på toppen av produksjonen og du har et Lumsk med en langt mer proff attitude og selvsikkert image på plass i landskapet. Spennvidden i låtmaterialet imponerer. Som vakrest blir det i dempede "Trolltind" der Godøs piano og Langstrands stemme etter hvert glir over i et magisk midtparti med blås. Der og da er lydbildet virkelig trolsk. Like spesiell er prog-Jethro Tull-aktige "Allvis" som leker seg med lytteren via snedige taktskifter. Legg på de mer typiske folkrock-låtene som "Nøkken", "Perpålas" og "Dunkas" og du har en førstefemmer som dunker det meste av det som befinner seg på banen i dag. Gåte skal passe seg. Lumsk kan ta dere... 5/6 p
Per-Magne Midjo, Trønderavisa
|
