Sjelden har jeg hatt muligheten og gleden av å følge en innspilling av en plate så godt som jeg hadde med andreskiva til Lumsk. Troll er tittelen på den og By:Larm stipend vinnerne fra Trondheim har slått skikkelig på stortromma denne gangen og tatt med seg en rekke gjesteartister under innspillingen. Strykere, blåsere og damekor, samt gjestevokalist Andreas Elvenes (ex-The 3rd And The Mortal) har de hatt besøk av i studio og det hele har blitt storslått og mektig, og jeg må også legge til at det hele er blitt veldig vakkert.
Det har vært et par utskiftninger av bandmedlemmer innad i bandet siden debuten Åsmund Frægdegjevar ble spilt inn. Vokalist Vibeke Arntzen og gitarist og låtskriver Bjørnar Selsbak valgte å trekke seg ut av bandet og inn er Stine Mari Langstrand kommet på vokal og Ketil Sæther på gitar. Det at Bjørnar er ute, gjør musikken mye mindre riffbasert og ikke så tung som tidligere. Mye av de tunge riffene i låtene er borte, og dette har nok mye av årsaken i at Bjørnar er ute. På vokalsiden har Stine en mye klarere og renere vokal enn Vibeke, men det er også mindre folkemusikk i stemmen hennes. Så det er noen minuser med utskiftningene men også en god del plusser, og Lumsk er nok de samme som de var før utskiftningene skjedde.
Folkemusikken har fått en enda viktigere rolle hos det 8 personer store bandet denne gangen og de har tatt tak i sagn om tusser og troll rundt deres egen hjemby Trondheim og gjort disse om til tekster. Til tekstene har bandet fått hjelp fra forfatter Birger Sivertsen og hans kone Kristin. Musikken er for det meste skrevet og arrangert av Espen Godø, men Ketil Sæther og Siv Lena Laugtug har også vært med på halvparten av låtene. Resultatet er blitt en meget god folkerock skive med 8 låter der enkelte innslag av metal fortsatt er å finne her og der.
Det lett gjenkjennelige tunge Lumsk riffet er fortsatt å finne på noen av låtene, men det er blitt betraktelig roligere enn på debuten. Det er også mye mer musikkarrangement nå enn tidligere, noe som kan bli vanskelig å få ut når bandet spiller live.
Av låtene er det et par meget rolige låter der Stine virkelig får vist at hun er en meget bra vokalist. Både Trolltind og Byttingen er 2 meget vakre låter som man fort blir litt glad i. I tillegg har vi Åsgårdsreia, som fortsatt er min favoritt på skiva. Dette er også den hardeste låta og den som ligner mest på det Lumsk gjorde på Åsmund Frægdegjevar. Dunker er også ei låt man virkelig lett får taket på. Refrenget er av den typen som lett setter seg på hjernebarken. De resterende låtene Nøkken, Allvis, Perpålsa og Blæster er også av meget høy kvalitet og er også av typen som lett setter seg hos lytteren. Jeg har hørt så mye på disse låtene i løpet av denne våren, og jeg må innrømme at jeg er blitt litt glad i dem alle. Noe uvanlig for en som liker det meste av sin musikk brutal og kjapp kanskje, men sjekk ut skiva selv, så får du høre.
Til slutt vil jeg si litt mer om tekstene. Man trenger ikke sitte og lese dem, for det meste er veldig tydelig og lett å oppfatte bare ved å høre på hva det blir sunget om. Flotte historier er dette virkelig, det skal Birger og Kristin Sivertsen ha.
Jeg er sikker på at denne skiva vil selge meget bra, musikken er lett tilgjengelig for de fleste, til og med for metalfolket.
Jeg vurderte lenge å gi denne skiva en sekser, men endte opp med å trekke bitte litte grann på grunn av savnet av flere tunge riff. Sånn er det med den saken. 5,5/6 p
Rune, Eternal-Terror
|
