Det blir umulig ikke å nevne Gåte når man står ovenfor Lumsk.
Dette sju mann store bandet spiller en uhemmet blanding av norsk folkemusikk og metall med svartstenk, tungt, hardt og overjordisk, med delt vokal mellom Vibeke Arntzen og mannlig koring og solovokal. Sånn sett føyer de seg inn under det nye elektriske folkrockbegrepet, og mye tilsier at de lett kan nå like langt som Gåte. Med tid og stunder.
«Åsmund Frægdegjevar» forteller sagaen om denne vikingens eventyr i Trollebotn, og tekstenes ordlyd – hentet fra den om lag 40 vers lange Telemarksvisa – og gammelnorske sjargong øker inntrykket av eventyrblanding. Og samtidig er det hardt, det er mer middelaldersk enn eksempelvis Gåte er, og de tar vakre omveier når vokal og fele spinner trolske stemninger. Og de er usedvanlig headbanger-tunge når gitarbruene danner lange partier av vellyd og suggererende musikalske landskapstegninger.
Platen har likevel en litt vel baktung helhet, skapt av konseptets form, behovet for kvantitet (13 lange låter) og litt for spinkel dynamikk mellom vokal og musikk. Her må man nok skylde mer på produksjonen enn på enkeltprestasjonene, men når det er sagt er dette til tider uhyre fascinerende og velspilt. 4/6 p
Mode Steinkjer
Dagsavisen
|
