Sofistikert. Lumsk har med sitt tredje album «Det Vilde Kor» om mulig finpusset sitt uttrykk ytterligere. Bandet framstår mer sofistikert enn noensinne.
Denne gangen har Lumsk tatt for seg tekster fra Knut Hamsun sin diktsamling «Det Vilde Kor»,
en oppgave de har tilnærmet seg med ydmykhet. Her er det tekstene som står i sentrum, og det musikalske er - i motsetning til tidligere - bare et redskap for å framheve Hamsuns mangesidige diktning.
De som håper å møte et høyenergisk rockeband, vil muligens med dette albumet få en aldri så liten skuffelse. For her har bandet gått inn på ett spor som ligger visesjangeren nærmest, men fortsatt med sine karakteristiske metalliske og progressive grep, om enn i noe nedtonet form.
Lumsk har lært seg begrensningens kunst, og med tanke på at albumet inneholder utrolig mye vakker musikk, og at de fortsatt er tro mot den norske folkemusikalske arv, bør Lumsk fortsatt ha appell. Kanskje også utover metallmenigheten.
Albumet inneholder ingen typiske hit-kandidater - selv om «Om hundrede aar er alting glemt» i duett med Ola Bremnes muligens blir det - og det tar seg tid og lytte seg inn på. Når man imidlertid tar seg tid til dette, åpenbarer det seg en musikalsk skatt som på ingen måte bringer skam på Hamsuns tekster, snarere tvert i mot. Og harstadsopranen Stine Mari Langstands krystallklare stemme er et bærende element gjennom det hele.
Lumsk beviser med dette albumet at de er i utvikling og klarer å fornye seg selv. Også denne gang har de med seg mange gjestemusikere. Strykere, tre- og messingblåsere er flott plassert i miksen uten å virke påtrengende, og de introduserer for første gang også akkordion. Og tro det eller ei, men det funker.
Et album å bli glad i.
TOM INGE ANDERSEN
|
