|
|
|
|
Etter å ha beskjeftiget seg med norsk folketro, mytologi og middelalderballader tar folkrockerne i Lumsk nå for seg ingen ringere enn Knut Hamsun - og har spilt inn hans «Det vilde Kor» på plate.
|
Det er intet mindre enn Knut Hamsuns eneste diktsamling, utgitt i 1904, og av en datidens kritiker omtalt slik: «Digte paa Digte, som vælder af en blodbrusende Sensualisme, af det hensynsløse Begjærs og den smerteglade Hengivelses tvingende kræfter. Man fornemmer tunge, hede Dyrepust og Øine, der tindrer som Morild. Eller Elskovslegen slaar om i fyrig, kaad Knæggen...».
- Diktene er veldig godt og lyrisk skrevet, det var en inspirerende og takknemlig jobb å sette musikk til det, sier pianist Espen W. Godø som tonesatte Hamsuns dikt.
- Og hvorfor ikke ta tak i dem, gjøre dem friskere, la nye ører høre dem? sier vokalist Stine Mari Langstrand.
- Men det er litt annerledes når det er snakk om en så kjent forfatter, sier gitarist Eystein Garberg.
Hamsuns samlede
Lumsk slo gjennom for alvor på by:Larm i 2005 der de vant festivalens stipend med sin folk-metalmusikk på norsk. Bandet ble grunnlagt i 1999, og har gitt ut skivene «Åsmund Frægdegjevar» (2003) og «Troll» (2005). Men hva skulle de så ta fatt i, nå som middelalderballaden om Åsmund såvel som norsk trollskap fra nøkk til bytting og åsgårdsrei var omsunget? Det skulle være noe norsk, og Lumsk har alltid valgt å ha tematiske skiver.
- Det gir en fin helhet, gjør at det blir ett album, sier Eystein Garberg, som fant svaret under en hyttetur da han tilfeldigvis hadde bestemt seg for å lese «Markens Grøde» og tok med seg Hamsuns samlede. Da kom han over Hamsuns eneste diktsamling, «Det vilde kor».
- Det slo meg at dette kunne være noe, sier han til NTB.
Dermed gikk bandet igang med å velge ut hvilke dikt som skulle få bli med på plateferden.
- Vi tok med litt forskjellige, fra naturmystikk og glede over naturen til de sykeste sinn, ler Eystein Garberg, mens Stine Mari Langstrand legger til:
- Og så de erotiske diktene hans, da!
Siste best
Vi møter de tre Lumsk-utsendte i Oslo rett før releasekonserten på «Det vilde kor», som slippes i disse dager. Det blir flere konserter i form av en turné som tar bandet til de største byene i mars og april, og festivaler til sommeren.
- Festivaler er bra, da når vi ut til nye folk, sier gitarist Garberg med glød. For bandet vil alltid videre, sier de tre samstemt. Etter å ha blitt tatt varmt imot av metalfolket har de beveget seg litt vekk fra metal. Eystein er litt oppgitt over at anmelderne later opptatt av platene Lumsk har lagd før. Han liker ikke sammenligninger, men mener de bør stille med åpent sinn.
- Vi vil lage ny musikk, og ikke gi ut den samme platen gang på gang, det er det nok av andre band som gjør. Vi vil ha en utvikling, ikke sette oss selv fast. Derfor liker vi den siste platen best, fordi vi blir bedre jo mer vi utvikler oss. Men fansen sier vi uansett høres ut som Lumsk, sier Espen og Eystein, før sistnevnte legger til:
- Kanskje det er på den måten vi er «lumske», at vi er uforutsigbare?
Bastant på norsk
Men en ting er Lumsk svært forutsigbare på: Og det er at de velger å synge på norsk.
- Der er vi bastante! fastslår Stine Mari:
- Vi synger på norsk, og det er mange fine former og dialekter vi kan gjøre det på. På første platen var det ifølge Eystein 1800-tallsnorsk, mens den andre platen med nyskrevne tekster var på en nynorsk dialekt.
- Og nå har vi Hamsuns dansk-norsk, sier trønderen.
- Det er artig med språk, sier Stine Mari, som er den som må takle utfordringen med å fronte syngingen. I tillegg til sin vanlige besetning, som i Lumsk er elektriske gitarer, fiolin, alt med tangenter samt bass og slagverk, tok de også med seg strykere, korister, blåsere
- inklusive en tuba - og trekkspill i studio.
Og én spesiell gjestevokalist, nemlig Ola Bremnes, som synger sammen med Stine Mari på «Om Hundrede Aar er Alting glemt». Som nå - 103 år senere - langtfra er glemt, men blitt til en rockelåt.
(© Gitte Johannessen NTB)
|
Kommentarliste
There are no comments.
|
©2007 SolidGroundSound LTD - Design by Peril Media |
|
