Overambisiøst.
Lumsk tar et jumbosteg med sin tredje plate - og mister seg selv i prosessen.
Det er et mildt sagt ambisiøst prosjekt å skulle lage musikk til Knut Hamsuns over hundre år gamle diktsamling, "Det Vilde Kor". Det er ikke første gangen Lumsk har tatt i bruk kanoniserte tekster i musikken sin - men det spørs om de ikke har tatt seg vann over hodet denne gangen.
Bandet har nemlig kuttet de harde kantene med ljå for å tydeliggjøre tekstene. De huggende gitarene er så godt som fraværende, det er også de intrikate rytmene og alt annet som gjorde Lumsk til et hardtslående folkmetallband. Resultatet er en plate der det er tekstene som berører, mens musikken litt for ofte føles overflødig. Og det var vel neppe intensjonen.
Platas definitive høydepunkt er den lyriske "Om hundrede år er allting glemt" der Stine Mari Langstrand får vokalhjelp av Ola Bremnes. Det må også sies at albumet har en fin og logisk oppbygging der mye av musikken oppleves som både pen og harmonisk. Men kanskje er nettopp det problemet - at det skurrer for lite, at låtene fremstår som for pene.
Jeg merker jeg blir berørt av de sterke tekstene, og i så måte har Lumsk lyktes med å få satt fokus å Hamsun. Men selv etter adskillige runder på spilleren, føles musikken fortsattt noe overflødig.
Høydepunkter: "Om hundrede år er allting glemt" og "Skærgaardsø".
Kai Kristiansen
|
