|
|
|
|
Finlands nest største rock/metal blad - Miasma Magazin - intervjuet Espen G. Journalisten har bodd i Norge, så intervjuet foregikk på norsk...
|
Hvordan har det vært etter det siste albumet? Jeg har forstått at bandet har fått nokså mye positiv oppmerksomhet.
Like i forkant av utgivelsen av forrige plate, ”Troll”, mottok vi et stipend fra noe som heter By:larm. Dette har etter hvert blitt en av de viktigste bransjebegivenhetene i Norge. Dette førte til at vi fikk veldig mye oppmerksomhet omkring ”Troll”, og vi gjorde også en del konserter i etterkant av dette. På mange måter kan man kanskje si at vi gikk en liten snarvei i forhold til det vi ellers måtte ha gjort. Hvis vi skulle vært strategisk hadde det kanskje vært lurt å smi mens jernet er varmt for å si det sånn, men vi valgte å holde på prinsippene om kunstnerisk integritet og alt det der og bla, bla... Men i stedet valgte vi å satse på en diktsamling knapt nok noen har hørt om, et prosjekt blottet for ironi og musikals underkastelse. Jeg vil på ingen måte si at vi er selvhøytidlige i det vi driver med, men vi er dønn seriøse, og det kan virke som om noen faktisk har et ørlite problem med akkurat det.
Musikken til Lumsk har forandret seg til det lettere etter ”Troll”. Syns dere at Lumsk i dag er mer et rock enn metallband?
Jeg er ekstremt forsiktig med å kategorisere Lumsk som band, men jeg kan godt være enig i at vår siste plate, ”Det Vilde Kor”, har flere elementer av rock enn metall i seg. Jeg vil også si at Lumsk i dag på mange måter fremstår som langt mer åpen i forhold til det vi selv driver med, og dette bidrar til å låse opp porten for langt flere musikalske retninger og virkemidler enn det som kanskje ville vært tilfelle hvis vi skulle holdt oss innenfor en bestemt sjanger. Vi har vel kanskje aldri vært helt enig innad om vi i det hele tatt skal definere oss innenfor en bestemt sjanger, og fortsette å lage en bestemt type musikk, men jeg vil si at vi i dag fremstår som mer helhetlig som band enn det vi noen gang tidligere har gjort. Jeg tror kanskje folk best vil legge merke til dette på konsertene våre. Jeg vil definitivt si at vi er i ferd med å opparbeide oss en musikalsk trygghet i langt større grad enn tidligere. I Lumsk har jeg alltid sett på metallen som et musikalsk virkemiddel for å utrykke og formidle det vi ønsker, ikke en læresetning hvis jeg kan si det slik (et synspunkt som har vært grunnlaget for mang en diskusjon innad i bandet).
Tror dere noen gamle fans blir skuffet? Hvilke reaksjoner venter dere stort sett? Nominering for Spellemannprisen kanskje?
Erfaringsmessig tror jeg vi skal være forsiktige med å forvente noe som helst. Kanskje det eneste vi forventer, eller rettere sagt oppfordrer til, og dette gjelder for så vidt alle platene vi gir ut, er at de som har hørt og kanskje likt musikken vår tidligere også gir våre nye plater en sjanse. Nå høres det kanskje ut som om vi har gått i en radikalt annerledes retning enn tidligere utgivelser. Det vil jeg ikke si vi har gjort, og flere av de tilbakemeldingene vi har fått er nettopp at vi fortsatt høres ut som Lumsk. Det vil kanskje være vanskelig å gjøre alle til lags, det er ikke sikkert det er mulig. Det som er sikkert er at vi alltid vil anstrenge oss til det ytterste for å få til en plate alle i Lumsk kan være stolte av. Positive tilbakemeldinger er selvfølgelig svært hyggelig å få. Det ligger jo ekstremt mye arbeid i en slik utgivelse, og det er utrolig inspirerende at folk viser interesse for det vi driver med, og kanskje også liker den musikken vi lager. Eventuelle nomineringer får komme som en svært overraskende bonus, men jeg tror ikke det vil skje denne gangen heller, uten at det er noen bitter undertone i det utsagnet.
Ifølge promoplata har Espen G. komponert alt musikk. Hvorfor bestemte dere at de andre ikke lenger deltar komponering?
Dette er egentlig aldri noe vi bestemte oss for på forhånd, men jeg var ganske tidlig ute med å kjøpe diktsamlingen, og dermed fikk jeg et godt forsprang på de andre, hehe. Jeg vet ikke helt hvorfor det ble slik. Det som imidlertid er nokså sikkert er at flere vil bidra på neste utgivelse.
Gitarene har en ganske liten rolle på ”Det vilde kor”. Er det på noe måte frustrerende for de to gitaristene? Får de en større rolle i konsertene?
Jeg tror noe av grunnen til at det virker som det er mindre gitar på ”Det Vilde Kor” er at vokalen har fått langt større plass denne gangen. Arrangementene er godt strippet ned, og formidlingen av stemningene i de forskjellige diktene har kanskje vært viktigere enn noen gang tidligere. Når vi spiller disse låtene på konsert vil nok gitarene ha en mer fremtredende rolle i lydbildet enn de har på plata. Gitaristene har ikke antydet at verken frustrasjon eller kjedsomhet under arbeidet med plata. Tvert imot tror jeg også de har hatt større utfordringer denne gangen enn tidligere.
Logoen har også litt annerledes. Hvorfor det?
Dette var også bevisst. Jeg mener å huske at logoen også forandret seg litt fra første til andre plate. Det kan være jeg tar feil. Men det var et ønske både fra oss og Per Spjøtvold, som lager alle disse fantastiske coverne, at også logoen skulle bli ”renere” denne gangen. Det skulle ikke forundre meg om det kom en liten forandring også på neste plate.
Har disse dikter blitt valgt på grunn av temaer? Egentlig har jeg aldri lest Hamsuns dikt (utrolig at denne samlingen ikke fins i Oulu), så kunne du fortelle litt hvilke temaer de behandler?
Det var egentlig en tilfeldighet som gjorde at vi kom over denne diktsamlingen. Knut Hamsun er jo aller mest kjent for sine romaner. Eystein hadde nettopp begitt seg ut på et dypdykk i Hamsuns samlede verker, og snublet over denne samlingen, for øvrig den eneste diktsamlingen Hamsun ga ut (1904). Han foreslo dette som tema for plata, og vi andre falt umiddelbart for diktene. Jeg synes Hamsun skriver fantastiske dikt, og språklig er de mildt sagt velegnet å gjøre musikalsk. Både rytmikken og det musikalske språket i diktene har vært en sann fryd å jobbe med.
Denne plata er også den første hvor vi ikke har et sammendrag av tekstene på engelsk. Diktene vi har satt musikk til står kun på norsk i coveret. Vi følte ikke at vi kunne oversette disse diktene til engelsk på egen hånd. Det ville jeg nærmest ansett som respektløst. Dessuten ønsket vi ikke å tolke diktene ned til et sammendrag. Jeg har stor sans for diktene, og det ville vært urettferdig ovenfor lyttere og lesere å lede tankene inn i mitt spor, hvis du skjønner hva jeg mener? Musikken er laget ut i fra en veldig personlig og subjektiv opplevelse av diktene, og jeg ønsker på mange måter at de som hører plata skal ha den samme subjektive opplevelsen av dem. Likevel, det skader kanskje ikke å si noe om hvilke temaer de behandler. Diktene varierer veldig, fra savn og lengsel til undring, kjærlighet og sensualitet, naturmystikk og livsglede for å nevne noe. Jeg vet ikke om samlingen er oversatt til andre språk. Jeg tror ikke det, og det er selvfølgelig veldig synd.
Hvordan mottagelse har et album med Hamsun tekster fått?
Noe vi for så vidt har sett over ganske lang tid nå er at det synes å være større interesse for Lumsk i utlandet enn i Norge. Jeg må ærlig innrømme at jeg trodde kanskje dette ville snu denne gangen, men tendensen ser ut til å fortsette. Det som imidlertid er et faktum er at jeg føler vi har fått bedre tilbakemeldinger på musikken nå enn vi noen ganger tidligere har fått. Men det er helt tydelig at det krever mer av lytteren denne gangen. Det er også noe folk sier. Om det skyldes tekstene, musikken eller en kombinasjon vet jeg ikke, men det er både nytt og utrolig morsomt å få en slik respons. Det som derimot har vist seg å gå den andre veien denne gangen er mottagelsen fra de største avisene her til lands. De synes ikke helt å ha skjønt hva det er vi holder på med for tiden.
Hvem er Ola Bremnes, og hvordan fikk dere ham med?
Ola Bremnes er en visesanger fra Nord-Norge. Vi hadde bestemt oss på forhånd at vi ville ha med en mannlig vokalist på ”Om Hundrede Aar er Allting Glemt”, og vi snuste litt på forskjellige vokalister deriblant Ola. Stine Mari kjente til Ola fra før, og hun spurte om han ville synge på plata. Etter å ha hørt sangen det var snakk om takket han ja til tilbudet, og jeg må si at vi er meget godt fornøyd med resultatet.
Bandet har hoppa ca. 800 år framover i tid etter de to forrige plater. Har det forandra dets identitet? Får vi trollhistorier også i framtida?
Valget av tekster har helt klart bidratt til at lydbildet på denne plata er blitt som det er blitt, men jeg vil langt i fra si at dette har forandret vår identitet. Sett bort i fra noen små forandringer i besetning er det jo samme gjengen som har laget alle tre platene, og forhåpentligvis vil den samme gjengen lage de neste platene. Jeg ser på det som et sunnhetstegn at vi er i stand til å gjøre tre såpass forskjellige plater, med temaer som virkelig har stor spennvidde. Og jeg er selv veldig spent på å se og høre hvilken retning vi velger neste gang. Og om det blir trollhistorier også i framtiden kan jeg ikke svare på av en veldig enkel grunn: Jeg har ikke peiling. Men du skal ikke se bort i fra det. Det er jo rikelig med historier og tekster å ta av.
Hvordan vil den neste plata (musikk og lyrikk) bli?
Det er for tidlig å si enda. Vi driver litt detektivarbeid for å finne tekstmateriale til den neste plata. Vi har kanskje funnet det allerede, men vi har ikke helt bestemt oss enda. Jeg kan i alle fall si såpass at musikalsk og tekstmessig kommer det til å bli noe ganske annet enn ”Det Vilde Kor”. Hva akkurat det innebærer gjenstår ennå å se. Personlig synes jeg akkurat denne kreative famlingen i mørke er noe av det som gjør musikk så spennende. Det er utrolig befriende å kunne gjøre akkurat det man selv vil, innenfor en enkel grense: Vi selv må synes det er bra det vi driver med. Sa jeg ikke dette tidligere i intervjuet også? Hm… Jeg må visst synes det er viktig.
Bandet er med i en kampanje mot piratkopiering. Har Lumsk hatt noen problem med det eller er det bare en moralisk sak? Er det stort sett mulig å motarbeide det?
Det eneste problemet vi har hatt med det, hvis man kan kalle det et problem, var at den forrige plata, ”Troll”, var tilgjengelig til nedlasting et par uker før den var ute i butikken. Dette er selvsagt utrolig irriterende. Når det er sagt tror jeg ikke at det er mulig å motarbeide nedlasting av musikk, og det synes jeg heller ikke at man skal gjøre, men jeg synes man skal rette søkelyset mot det, og synliggjøre de faktiske konsekvensene dette kan ha. Jeg ser at mange som argumenterer for nedlasting sier slike ting som at plateselskapene tjener nok som det er og artistene tar vel ingen skade av det. Dette er jeg for så vidt delvis enig i når det gjelder de største plateselskapene og de største artistene. Det er heller ikke der mitt engasjement ligger. Det som derimot er langt viktigere å sette søkelyset på er hva som kan skje med de mindre og uavhengige plateselskapene og artistene som kjemper med nebb og klør for å overleve. Det er disse det vil kunne ha størst konsekvenser for. Det er disse nedlasting virkelig går utover. Et skrekkscenario kunne jo fort vært at vi stort sett ble servert gjennom- og masseprodusert popmusikk. Det blir vi for så vidt allerede, men foreløpig er alternativene uendelig mange. Hva om alternativene plutselig ble færre og færre, og til slutt bare en liten busk i en stor, helvetes pop-jungel? Jeg vil veldig gjerne oppfordre folk til å kjøpe den musikken de liker. Det er vårt hjelpemiddel i kampen for fortsatt å kunne bli servert ny og god musikk.
Har dere noen planer for turnering? Kommer der til Finland?
Foreløpig har vi ingen større planer for turnering, men nye oppdateringer blir kontinuerlig lagt ut på vår hjemmeside.
Dere kjenner sikkert folk i Triosphere. Hva syns dere om dette bandet? Har Lumsk noe felles med dem i tillegg til damevokaler?
Vi kjenner godt til Triosphere, og vi har nok mer til felles enn bare to syngedamer. Stine Mari og Ida kommer blant annet fra samme by, Harstad. Ellers bidro jeg med litt mellotron på skiva deres. Jeg har faktisk ikke fått hørt den i sin helhet enda, men jeg vet at de har jobbet knallhardt for å få til det de har fått til, og det fortjener de all mulig ros for. Det der med jobbingen har vi kanskje også til felles, Triosphere og Lumsk? Rent musikalsk er det kanskje ikke mye likt i det vi driver med.
Til Stine Mari:
Du har bodd i Harstad. Hvordan var metallmiljøet der? Hvorfor har alle flytta sørover?
Metallmijøet i Harstad var veldig oppegående og det var mange unge som drev med denne sjangren, mye skjedde i form av konserter og arrangementer. Jeg har mange fine minner fra den tiden og mange gode venner for livet. Jeg tror alle flytter sørover fordi det er enda mer som skjer i de større byene, mange flere konsertmuligheter. så er det jo litt lettere om man skal ut på turne og spillejobber og være nærmere hovedstanden enn Harstad. Spesielt hvis man tenker å spille mye.
Hvorfor begynte du å synge i et metallband? Tror du folk forholder seg til deg som vokalist annerledes på grunn av ditt kjønn?
Da jeg gikk på Heggen VGS, musikklinjen, ble jeg kjent med noen flotte folk som spurte om jeg ville være med å synge sammen med dem. Det var guttan i Eternal Silence det. Og jeg synes det var veldig stas og var med i flere år. Spesielt synes jeg det er morsomt å blande flere sjangre. Det litt tunge, rocka sammen med det lyse, rene.
Hm..... kvinnelig vokal. Tror egentlig det. I alle fall av og til. Nå er det jo generelt slik at menn kommuniserer annerledes med kvinner enn med menn. Og i så måte som kvinnelig vokalist også. Noen synes det er litt eksklusivt virker det som, i alle fall på mange av de festivalene jeg har vært med å spille på. Fordi det er så veldig mange flere menn enn kvinner.
|
Kommentarliste
There are no comments.
|
©2007 SolidGroundSound LTD - Design by Peril Media |
|
